Gården har nok hatt navnet Jaren fra gammelt av, – og i forbindelse med slektsforskning har vi kartlagt beboere på Jahren tilbake til folketelling fra 1699 i Digitalarkivet. Jaren har nok vært et underbruk eller husmannsplass under Drolsum og tidligere Ruud. Første gang vi har funnet en person med navn Jahren er i folketellingen av 1730. Ole Kittilsen Jahren er oppført som husfar på bnr. 1, – men vi greier ikke å følge hans slekt videre. Nåværende eiers tipp-tippoldefar Henrik Olsen f. 1799 er registrert som husfar i tellingen av 1865 og gift med Anne Henriksdatter Olsen (f. 1811). Så på et eller annet tidspunkt mellom tellingene i 1801 og 1865 overtar Henrik gården. Gården har vært i slekta siden første halvdel av 1800-tallet.
Ved folketellingen i 1875 er det registrert 24 personer på Jahren, – noe som kan tyde på at dagens 3 småbruk den gang var ett bruk med en eller flere husmannsplasser. Bnr. 2, 3, 4 og 5 dukker først opp i Digitalarkivet ved folketellingen i 1891.
Henriks datter Andrine og hennes mann Andreas Andersen er i 1891 registrert som hustru og husfar på bnr. 1, og deres sønn Henrik Andreasen (f. 1867) er da 24 år. Han tar over gården mellom 1891 og neste telling i år 1900. Han har da også tatt navnet Jahren og er oppført som husfar med hustru Marie Olsdatter Jahren (f. 1864). Dette er foreldrene til Ole (f. 1897), Andreas (f. 1899) og Aasmund Henriksen Jahren (f. 1905). Når Henrik går bort i 1942 overtar Aasmund og Ragna Østgarden Jahren (f. 1901) gården fra de øvrige arvingene. Aasmund fikk tilnavnet Pastor’n, – sannsynligvis i yngre dager. Han var glad i å synge, – og ikke sjelden var det ei salme. Han var med i Drolsum mannskor som ble nedlagt i 1951. Det skal ha vært en liten hoppbakke nord for tunet som derav fikk navnet Pastorkollen.
Bnr. 1 har vært et tradisjonelt gårdsbruk og levevei fram til tidlig 70-tall. Alle gamle bygninger på gården er nå borte. Før den tid fantes både ku, hest og gris på gården. I grisehuset var det 2-3 griser, – i fjøset båser for 5-6 kuer og kalver, – og i stallen var det plass til 2 hester. Gris og ku ble det slutt på rundt 1970, – mens det var hest fram til 1974.
Med anskaffelse av traktor i 1974 så ble det helt slutt på det «gamle» gårdslivet og det ble kornproduksjon. Utover på 70-tallet ble det også anskaffet nødvendige redskaper til traktoren og til og med en Epple skurtresker. Vi drev med kornproduksjon til og med 1998.
Bortsett fra katt, hund og papegøyer var det «dyrefritt» på bnr. 1 i 10 år. I 2008 ble det bygget nytt fjøs, – og der flyttet det inn kasjmir-geiter. Det ble samme år anlagt en liten dam og dyreholdet økte med damfisk av typen slørhale og koi.
Jorda som i seinere år har blitt delt i 4 teiger leies nå stort sett bort.